Reguleringsplan fra A-Å

Prosessen for å lage en reguleringsplan følger reglene i plan- og bygningsloven

Det er kommunestyret som har myndigheten til å vedta reguleringsplanen, men før dette skal det være en prosess som sikrer medvirkning og gode planavklaringer. En planprosess er demokratisk og åpen og skal sikre at alle som er berørt eller har interesser, skal kunne si sin mening før en plan vedtas.
Hele planprosessen fra A-Å følger plan- og bygningslovens bestemmelser.

Planprosessen steg for steg:

1.    Første kontakt:

Alle som ønsker å utarbeide en reguleringsplan bør først ta kontakt med kommunen. Et førstekontakt-møte er et møte for gjensidig utveksling av informasjon mellom forslagsstiller og kommunen, og det stilles ingen formelle krav til levering av materiale.

2.    Plan initiativ:

Første steget i å utarbeide en detaljreguleringsplan er at en privat regulant sender inn et forslag planinitiativ til kommunen. Innholdet i planinitiativet er fastsatt i §1 i Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven. Planinitiativet skal tilpasses størrelsen og kompleksiteten til ønsket detaljregulering, men alle punktene som er listet opp i forskriften skal sjekkes ut.

3.    Oppstartsmøte:

Oppstartsmøte etter plan- og bygningsloven § 12-8 første ledd andre punktum skal gjennomføres innen rimelig tid etter at kommunen har mottatt forespørsel om dette fra forslagsstilleren. I oppstartsmøtet skal alle temaer som er nødvendig for å klargjøre forutsetningene for det videre planarbeidet og utformingen av det endelige forslaget til detaljregulering avklares. 

4.    Varsel om oppstart:

Oppstartsvarselet skal inneholde avgrensning av området og formålet med planarbeidet. Dette oversendes til kommunen slik at en saksbehandler kan kvalitetssikret varslingsmaterialet. Det vil bli gitt tilbakemelding til forslagstiller når det kan meldes oppstart. Oppstart av planarbeidet annonseres i lokalavisa, på nettsiden til kommunen og i brev til berørte parter. Frist for å komme med innspill skal stå i varslet og skal være minimum 4 uker.  

5.    Planforslag:

Når oppstart av detaljreguleringen er gjennomført skal utarbeides et forslag til detaljregulering. Eventuelle innkomne merknader skal kommenteres og eventuelt innarbeides i planforslaget.

Det skal leveres følgende:

  • Plankart iht. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (SOSI-fil skal leveres)
  • Planbestemmelser
  • Planbeskrivelse som oppfyller lovens og veilederens krav til innhold, og samtidig gir en riktig beskrivelse av planforslaget og virkningene av planen
  • Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Eventuelt rammeplan for vann og avløp
  • Eventuelt rammeplan for vei


Når planforslaget er sendt inn vil saksbehandler i kommunen gå igjennom forslaget til detaljregulering og drøfte innholdet internt. Det gis deretter en tilbakemelding. Av erfaring vil det være behov med justeringer av forslaget før det fremmes til politisk førstegangsbehandling, og vi tar kontakt hvis det er behov for avklaringer.  

6.    Førstegangsbehandling:

Når forslag til detaljreguleringen er ferdig utarbeidet i tråd med plan- og bygningslovens og andre krav satt i oppstartsmøte, sendes planforslaget til kommunen. Kommunen har da 12 ukers frist for å behandles saken (jf. plan- og bygningsloven § 12-11 første punktum). Detaljreguleringen skal nå til politisk behandling. Det skjer ved at kommunens saksbehandler utarbeider en saksfremstilling med et forslag til vedtak. Det er tjenesteutvalget, som vedtar (eventuelt avslår) å sende forslaget ut på høring og offentlig ettersyn.

7.    Høring og offentlig ettersyn: 

Det er tjenesteutvalget som vedtar å legge forslag til detaljregulering ut på høring og offentlig ettersyn. Da overtar kommunen eierskapet til planforslaget. Det er derfor kommunens saksbehandler som sender saken ut på høring og offentlig ettersyn jf. plan- og bygningslovens §12-10.

Når forslag til detaljreguleringen sendes på høring og offentlig ettersyn, så skal registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer få tilsendt brev med henvisning til kommunens hjemmeside for alle relevante dokumenter. Det offentlige ettersynet blir også annonsert i lokalavisen og på kommunens nettside. Høringsfristen er minimum seks uker.

Formålet med høring og offentlig ettersyn er at berørte parter, statlige og regionale myndigheter skal ha anledning til å komme med innspill til forslaget til detaljregulering.

8.    Bearbeiding:

Når forslag til detaljregulering har vært til høring og offentlig ettersyn, så skal alle eventuelle merknader gjennomgås. Forslagstiller får anledning til å lese og kommentere merknadene. Kommunens saksbehandler håndterer en intern prosess hvor alle merknadene vurderes og man avgjør om man skal foreslå om planforslaget skal endres. Selv om det nå formelt er kommunen som eier planforslaget, så blir disse endringene som oftest gjort av forslagstiller. 

Hvis det blir store endringer av planforslaget, så kan det være aktuelt å sende planforslaget på ny høring. Hvis det foreligger innsigelser (jf. plan- og bygningslovens § 12-13), så må disse håndteres.

9.    Sluttbehandling:

Nå skal planforslaget til politisk behandling for endelig vedtak jf. plan- og bygningslovens § 12-12.

Det skal på nytt utarbeides et saksfremlegg. Denne gangen skal planforslaget først til tjenesteutvalget som innstiller til kommunestyret. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet. Er bystyret ikke enig i forslaget, kan saken sendes tilbake tjenesteutvalget for ny behandling. Det kan gis retningslinjer for det videre arbeid med planen.

Kommunestyret endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages, jf. plan- og bygningslovens§ 1-9.

10.    Kunngjøring av vedtak:

 Når kommunestyret har vedtatt planen (jf. plan- og bygningslovens §12-12), skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. I brevet skal det informeres om klageadgangen og frist for klage.
Planen skal kunngjøres i avis og gjøres tilgjengelig gjennom kommunens hjemmeside.

11.    Klage og klagebehandling:

Det er mulig å klage på vedtatt reguleringsplan. Du finner utfyllende informasjon her.

Hva koster tjenesten?

Vi henviser til kapittel C 2 i gebyrregulativet (Plansaker)