Klageadgang etter pasient- og brukerrettighetsloven

Pasienter/brukere som ikke er fornøyd med et vedtak eller en avgjørelse som kommunen har fattet, eller som mener at rettigheter i pasient- og brukerrettighetsloven ikke er oppfylt, kan klage, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2

Klagen sendes til kommunen, som da skal vurdere om det er grunn til å gjøre endringer i vedtaket. Hvis kommunen ikke finner grunn til å endre sitt vedtak som følge av klagen, sender kommunen klagen videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse.

Formkrav til klagen:

En klage skal være skriftlig, og undertegnet av pasienten/brukeren eller dennes representant.
Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at pasienten/brukeren eller en pårørende har uttrykt
misnøye med utfallet av en avgjørelse, eller gitt uttrykk for at de mener det er gjort en feil. Er
kommunen i tvil om en henvendelse er ment som en klage, må kommunen få brakt på det rene
hva pasient/bruker mener med henvendelsen, og orientere om klageadgangen, formkravene og klagefristen i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-2, 7-3 og 7-5.

Klagen bør være begrunnet. Det vil være i klagerens interesse at klagen begrunnes så utførlig
som mulig.

Kommunen har plikt til å veilede klageren i forbindelse med utformingen av klagen slik at
klagerens rettigheter kan bli ivaretatt på best mulig måte. I tilfeller der klager trenger hjelp og
veiledning for å kunne utforme og fremsette en klage, bør kommunen opplyse om muligheten til å få bistand fra Pasient- og brukerombudet i fylket.

Dersom en mottatt klage ikke fyller formkravene, skal kommunen opplyse om feilen og gi en frist for å rette denne.

Klagefrist:

For avgjørelser som faller inn under pasient- og brukerrettighetsloven er klagefristen fire uker
etter at den som har klagerett fikk eller burde ha fått tilstrekkelig kunnskap til å fremme en
klage. Har pasient eller bruker mottatt en skriftlig underretning om vedtaket, regnes fristen fra
det tidspunktet underretningen kom fram til vedkommende.

Hvem kan klage? 

Hvem som har klagerett på vedtak og tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8, følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2. Av bestemmelsen første ledd fremgår at det i utgangspunktet er pasienten/brukeren selv som har klagerett. Dette gjelder selv om personen har oppnevnt verge, forutsatt at vedkommende ikke er fratatt den rettslige handleevnen i personlige forhold. Av bestemmelsen følger videre at pasientens eller brukerens representant kan klage, og av siste ledd fremgår at pasientens eller brukerens representant er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne, eller som har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.
Det foreligger ingen klagerett i kraft av å være nærmeste pårørende etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.
Ønsker nærmeste pårørende å klage på vegne av pasienten/brukeren, kreves skriftlig fullmakt.