Bakgrunn for arbeidet:
Risiko- og sårbarhetanalysen bygger videre på det arbeidet som ble gjort i samarbeidet for 4 år siden. Risikobildet har endret seg merbart på disse årene. Klimautfordringene treffer oss oftere og med større styrke enn tidligere. Utviklingen innen digitalisering går stadig fortere - noe som gjør oss mer avhengig av kraft og elektronisk kommunikasjon. Totalforsvaret har fått økt fokus etter Russland gikk til krig mot Ukraina, med tilhørende flyktningestrøm. Globaliseringen gjør oss mer sårbare for hendelser langt borte som pandemi, dyre- og plantesykdommer.
Trygghet er et grunnleggende menneskelig behov. Å ta vare på liv og helse er den viktigste funksjonen samfunnet har. Forventningene til at alle deler av samfunnslivet skal fungere 100% til enhver tid, er utbredt i vår del av verden. Vi har alle våre ønsker og behov skal kunne etterkommes raskt – og til enhver tid. Man kan gjerne kalle det «24/7 –samfunnet» der alt skal fungere og vi skal ha tilgang til alle «goder» hele døgnet - hele året.
Bortfall av vann, strøm - og/eller telefoni skaper fort krisestemning i samfunnet. Alvorlige ulykker og katastrofer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en uvanlig og vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal være en hjelp til å finne frem til de risikoene som er i denne regionen og når lokalsamfunnet er spesielt sårbart. Analysen skal være et grunnlag for å utarbeide beredskap- og kriseplaner i den enkelte kommune. Gjennom analysen skal en også identifisere hvilke tiltak som bør settes i verk for å redusere sannsynligheten for ulike typer hendelser og avgrense konsekvensene dersom hendelsene likevel skulle skje.
Over 30 situasjoner vurderes:
Vi har lagt ved den foreløpige innholdsfortegnelsen i dette pdf-dokumentet (PDF, 318 kB). Ved å se nærmere på denne oversikten , vil man danne seg et bilde av en rekke scenario som nå vurderes.
Seks kommuner samarbeider nå om en felles ROS-analyse. På bildet f.v Lars-Ivar Gjørv, seniorrådgiver og beredskapskoordinator Iveland kommune, Vegard Nicolaysen (Statsforvalteren), Odd Helge Listøl (sekretær for ROS Setesdal og beredskapskoordinator i Åseral kommune) og kommunedirektør Egil Mølland
Iveland kommune
Godt kommunalt samarbeid:
Alle kommuner har en beredskaps koordinator. I vår kommune er dette seniorrådgiver Lars-Ivar Gjørv. Sammen med sine gode kollegaer i de fem andre kommunene gjøres det i disse dager et betydelig arbeid for å synliggjøre hver enkelt situasjon.
Dersom fremdriftsplanen holder vil en oppdatert ROS-analyse bli politisk behandlet i desember 2024.
Sentrale personer samlet på Iveland:
Torsdag 22. august var alle enhetsledere og andre sentrale personer i kommunen, samt representanter fra Statsforvalteren og Agder fylkeskommune tilstede på Iveland for felles informasjon. Mye godt arbeid er allerede gjort, men i tiden fremover vil det bli lagt et ekstra trøkk på dette, for å komme i mål til desember 2024.
Dette bør du ha hjemme i tilfelle en krise skulle oppstå
Ivar Kvaal - DSB
Egenberedskap - mat, drikke og utstyr for 7 dager:
Vi lever i en stadig mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler. Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger som kan ramme oss. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB), anbefaler at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krise.
Iveland kommune stiller seg bak den nasjonale oppfordringen, og ber hver enkelt person og hver enkelt husstand om å lese gjennom tips & råd rundt egenberedskap og sterkt vurdere innkjøp av nødvendige varer.
Gode og sentrale nettsider:
ROS-Agder (Statsforvalteren)
Egenberedskap Dette bør du ha hjemme